Ruter og åpenhetsloven

• T-bane: Sporveien T-banen
• Trikk: Sporveien Trikken
• Buss: Nobina AS, Connect Bus AS, Vy Buss AS og Unibuss AS
• Båt: Boreal og Norled AS

Sporveien T-bane og Sporveien Trikk er faste kontraktspartnere, mens busser og båter tildeles kontrakter etter anbudskonkurranser. Lokaltog kjøres av Vy, som har et prissamarbeid med Ruter i Oslo og Akershus.

Anbud og informasjon for leverandører

På sikt ønsker Ruter å premiere tilbydere som kan vise til gode systemer og tiltak for aktsomhetsvurderinger for produkter og tjenester som inngår i konkurransen.  Hvordan slike evalueringskrav kan utformes og benyttes på en måte som er i henhold til lovkravene om hvordan offentlige innkjøpere skal gjennomføre anskaffelser, må utredes nærmere.

Inntil dette er klarlagt ber Ruter leverandører som deltar i konkurranser hvor det er risiko for brudd på menneskerettighetene om at en innledende aktsomhetsvurdering leveres sammen med tilbudet. Hensikten er å sikre at tilbydere gjør undersøkelser før de velger leverandører av materiell, slik at kontraktsvilkårene kan følges opp på best mulig måte i kontraktsperioden, og forpliktelsene i åpenhetsloven ivaretas.

I konkurransegrunnlaget for konkurransen Transporttjenester Follo 2025 er kravet om innledende aktsomhetsvurderinger formulert slik:

"Tilbudsbrevet skal gi en beskrivelse av tilbyders innledende aktsomhetsvurderinger, som omfatter en beskrivelse av leverandørkjeden og tilbyders vurdering av risiko for menneskerettighetsbrudd og dårlige arbeidsforhold knyttet til denne konkrete kontrakten. (Se åpenhetsloven § 4)."

I kontraktsperioden gjelder Ruters handlingsregler for leverandører og vedlegg til Ruters handlingsregler Kontraktsvilkår menneskerettigheter. Ruter stiller krav om at leverandører kjenner sin leverandørkjede, er villig til å dele informasjon om leverandørkjeden med Ruter, og at de gjennomfører aktsomhetsvurderinger slik det er beskrevet i åpenhetsloven. Kontraktsvilkårene bygger på FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter med aktsomhetsvurderinger som metode. Aktsomhetsvurderinger er en internasjonalt anerkjent metode for å kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan virksomheter håndterer eventuell negativ påvirkning på arbeidstaker- og menneskerettigheter i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

Kort om kravene Ruter stiller leverandøren om respekt for internasjonale konvensjoner og arbeidsmiljølovgivningen i produksjonslandene

Produkter som leveres i kontraktsperioden skal være fremstilt under forhold som er i overenstemmelse med internasjonalt anerkjente menneskerettighetskonvensjoner og arbeidsmiljølovgivningen i produksjonslandet. Kravene gjelder i leverandørens egen virksomhet og i leverandørkjeden til leverandøren. Kravene omfatter:

• ILOs kjernekonvensjoner om tvangsarbeid, barnearbeid, diskriminering, fagforeningsrettigheter og retten til kollektive forhandlinger.
• FNs barnekonvensjon, artikkel 32.
• Arbeidsmiljølovgivningen i produksjonslandet, med vekt på 1) lønns- og arbeidstidsbestemmelser, 2) helse, miljø og sikkerhet, 3) regulære ansettelsesforhold og arbeidskontrakter 4) lovfestede forsikringer og sosiale ordninger.

Kort om kravene Ruter stiller til leverandørens policy for aktsomhetsvurderinger

Når kontrakten starter skal leverandøren ha etablert en policy for aktsomhetsvurderinger. Leverandørens aktsomhetsvurderinger skal omfatte:

• Offentlig tilgjengelige policys, vedtatt av styret som forplikter bedriften til å respektere internasjonale menneskerettigheter og produsentlandets arbeidsmiljølovgivning, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden.
• En eller flere ansatte på ledelsesnivå har ansvar for at dette arbeidet gjøres og rapporteres på.
• Rutiner for å formidle og følge opp disse forpliktelsene både i egen virksomhet og i leverandørkjeden.

Kort om kravene Ruter stiller til leverandørens rutiner for aktsomhetsvurderinger

Leverandørene skal ha rutiner for å gjennomføre regelmessige risikoanalyser, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Det innebærer å identifisere og prioritere risiko for at leveransen er fremstilt under forhold som bryter med internasjonalt anerkjente menneskerettighetskonvensjoner og arbeidsmiljølovgivningen i produksjonslandet. Rutinen(e) skal beskrive hvilke tiltak leverandøren vil iverksette for å forebygge, stanse og/eller redusere konsekvensene av brudd på kravene. I tråd med metoden for aktsomhetsvurderinger skal alvorligst risiko prioriteres først uavhengig av hvor i leverandørkjeden risikoen er.

Hvis Ruter ber om det, skal leverandøren gi en oversikt over produksjonsenheter i leverandørkjeden, inkludert kontaktopplysninger, for risikoprodukter, og/eller -komponenter og/eller -råvarer som Ruter bestemmer.

Dersom leverandøren bruker underleverandører for å oppfylle kontrakten skal leverandøren bidra til etterlevelse av kravene i Ruters handlingsregler i leverandørkjeden.

Dette er en kort beskrivelse av måten Ruter kan følge opp kravene på:

• Be leverandør om å dokumentere at policys og rutiner er vedtatt.
• Be leverandøren om en oversikt over utvalgte produksjonsbedrifter, produkter, -komponenter og/eller -råvarer, bestemt av Ruter.
• Be leverandøren besvare egenrapporteringsskjema med spørsmål om leverandørkjeden og leverandørens tiltak knyttet til aktsomhetsvurderinger.
• Be leverandøren vise frem sin risikoanalyse, og beskrive sine oppfølgingstiltak.
• Be leverandøren delta i oppfølgingssamtaler.
• Fremvise rapport(er) relevant for kravene i punkt 1 og 2.
• Legge til rette for Ruters kontroll og revisjon av forhold hos leverandøren selv.
• Legge til rette for Ruters kontroll og revisjon av forhold i leverandørkjeden.

Dette er en kort beskrivelse av Ruters sanksjonsmuligheter hvis kravene ikke etterleves:

• Ruter kan kreve retting: Leverandøren skal fremlegge en tiltaksplan for når og hvordan bruddene skal rettes. Tiltakene skal være rimelige sett i forhold til bruddenes art og omfang. Ruter skal godkjenne tiltaksplanen, og dokumentasjon av rettelser.
• Ruter kan iverksette midlertidig stans i hele eller deler av leveransen hvis leverandøren ikke oppfyller kravet om å fremlegge tiltaksplan eller hvis tiltaksplanen ikke blir overholdt.
• Ruter kan kreve at leverandøren bytter underleverandør hvis kontraktsbruddene er alvorlige og vesentlige.
• Ruter kan heve kontrakten ved vesentlige kontraktsbrudd, gjentagende alvorlige brudd eller hvis tiltaksplanen ikke blir overholdt.

Ruters kontraktskrav skal sikre Ruter informasjon om materiellets leverandørkjede. I tråd med åpenhetslovens stiller Ruter derfor krav om at leverandøren gjennomfører risikoanalyse for anskaffelsen, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden, hvor de identifiserer, prioriterer og iverksetter nødvendige forbedringstiltak. Ruters leverandører av transporttjenester er omfattet av åpenhetslovens krav om aktsomhetsvurderinger og informasjonsplikt.

Ruter gjennomførte i 2019 en kartlegging av verdikjeden til buss og båt, inkludert li-ion-batterier. Verdikjedeanalysene tegnet et overordnet bilde av miljøpåvirkning og risiko for dårlige arbeidsforhold og menneskerettighetsbrudd i ulike deler av livsløpet til buss og båt. Analysen baserte seg på informasjon fra anerkjente, åpne kilder, som rapporter fra ILO og Amnesty International. Ruter har brukt verdikjedeanalysene både til å forstå hvordan vi kan bidra til positive endringer, til å prioritere og til å iverksette konkrete tiltak. Selv om det har gått noen år siden 2019 har ikke risikobildet forandret seg vesentlig.

Verdikjedeanalysene identifiserte utvinning av råmaterialer som inngår i li- ion-batteriproduksjon som den delen av Ruters verdikjede med høyest risiko for brudd på menneskerettighetene og arbeidstakerrettigheter, hvor farlig arbeid, tvangsarbeid, barnearbeid, menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser er sannsynlig. Mest kjent er menneskerettighetsbrudd, barnearbeid og farlig arbeid i forbindelse med utvinning av kobolt i DR Kongo. Men utvinning av andre batteriråvarer, som litium, er også forbundet med risiko. Samtidig er dette et tema det er svært vanskelig for Ruter og Ruters operatører å gjøre noe med. Battericellene blir hovedsakelig produsert i Kina og Sør-Korea, og verdensmarkedet domineres av noen få, svært store battericelleprodusenter, som CATL, LG Energy, Samsung, Panasonic og BYD.

Miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd knyttet til utvinning av batteriråmaterialer bekymrer batteribrukere i store deler av verden, og mange organisasjoner og sammenslutninger jobber fra ulike kanter for å få til bedre forhold. Det er etablert næringslivsorganisasjoner hvor produsenter i batterienes verdikjede kan samarbeide om og forplikte seg til forbedringstiltak. Flere av de store battericelleprodusentene deltar i slike frivillige samarbeid.

I disse dager jobber EU med ny lovgivning for oppladbare batterier, som når den trer i kraft også vil gjelde for batterier som skal brukes i Norge. Et av målene med det nye batteriregelverket er å sikre anstendige vilkår knyttet til utvinning av batteriråvarer som for eksempel kobolt og litium.

Mer om batteriforordningen på regjeringen.no

Andre deler av verdikjeden til busser og båter som produseres for å kjøre i trafikk for Ruter, er også forbundet med risiko. Ulike produksjonsland og produksjonsprosesser har ulik sannsynlighet for uanstendige arbeidsforhold og menneskerettighetsbrudd. Det finnes en rekke kilder til informasjon om dette. En viktig kilde er ILO (International Labour Organization), FN-organisasjonen som jobber med å sikre arbeideres rettigheter verden over. Bransjerapporter og land-rapporter gir et generelt bilde. Det er ved å besøke det faktiske produksjonsstedet man får slått fast hvordan arbeidsforholdene faktisk er, og kan identifisere eventuelle forbedringsbehov.

Slike besøk er ressurskrevende, og en bedrift vil typisk besøke sine viktigste leverandørers produksjonssteder. Kompliserte verdikjeder for de tusenvis av bestanddelene en buss eller en båt er satt sammen av, gjør at det er svært krevende, for ikke å si umulig, å danne et fullstendig bilde.

Det er operatøren som vinner konkurransen som står for anskaffelsen av nødvendig materiell, og som må gjøre undersøkelser basert på bransjekunnskap, generell kunnskap om risikofaktorer i produksjonsland og besøk på produksjonssteder.

Arbeidsforhold under taxi- og spesialtransporttjenester

Ruter anser taxi- og spesialtransport som et område der det er risiko for uordnede arbeidsforhold. Dette er tjenester som Ruter er en stor innkjøper av, og som skal sikre gode tjenester til våre kunder. Det er viktig at vi jobber for å sikre trygge og ryddige arbeidsforhold og anstendige lønnsvilkår i tråd med norske standarder og verdier i arbeidslivet.

Bussanleggene er arbeidsplasser som ikke er omfattet av Ruters arbeidsgiveransvar. Fordi de er en så viktig del av Ruters leverandørkjede, tar Ruter likevel et ansvar for å sikre anstendige arbeidsforhold for sjåfører og andre som har anleggene som sin arbeidsplass. Dette gjelder både bygningsmessige forhold, inkludert tilgang til toalett og pauserom, samt overholdelse av arbeidsmiljølovens bestemmelser generelt. Arbeidsforhold på bussanlegg er et sentralt tema i Ruters bussanleggstrategi, som ble utviklet i 2021.

Ruter har over tid erfart at arbeidsforholdene på bussanleggene for raskt kan bli en salderingspost i trepartssamarbeidet mellom Ruter, operatør og anleggseier. Det er operatørene som har personalansvaret, men utbedringer av fasiliteter involverer ofte Ruter og anleggseier. Mange bussanlegg trenger oppgradering. Her blir det ofte diskusjoner mellom operatør, Ruter og eier om kostnadsfordeling. Vaskehallene på bussanleggene peker seg særlig ut med stor slitasje og manglende tilrettelegging for de ansatte. Fra og med 2021 stiller Ruter derfor krav om at det legges frem en forpliktende handlingsplan for drift av anlegget, inkludert arbeidsforhold, som en del av tilbudet i konkurranser om busstjenestekontrakter.

Anstendige arbeidsforhold innebærer tilgang til tilfredsstillende toaletter og pauserom. Toalett- og pausefasiliteter til bussjåfører ved endeholdeplasser har lenge vært en utfordring og har blitt nedprioritert.

I Oslo har det vært stilt toaletter og pauserom tilgjengelig for bussoperatører gjennom gamle Sporveisavtaler, mens i Akershus har det vært opp til den enkelte bussoperatør å stille med tilstrekkelig fasiliteter.

Etter 2016 har Ruter tatt et totalansvar og bidratt til å sikre at fasilitetene oppgraderes, vaskes og vedlikeholdes. I tillegg bygges det nå flere nye toaletter og pauserom. Kontrakter som regulerer etablering, drift og vedlikehold av nye sjåførfasiliteter skal utarbeides i samarbeid med Viken fylkeskommune og Bussanlegg AS.

For innkjøp av varer og tjenester har Ruter gjennomført en risikokategorisering av sin portefølje, basert på DFØs høyrisikoliste og andre kilder til informasjon om risiko for menneskerettighetsbrudd og sannsynlighet for dårlige arbeidsforhold, som Etisk handel Norge. Bortsett fra rene konsulentkontrakter vurderer Ruter at alle anskaffelser har en viss risiko for brudd på standarder for anstendige arbeidsforhold og respekt for menneskerettighetene. Når disse kontraktene skal kunngjøres stiller Ruter krav om at leverandør gjennomfører innledende aktsomhetsvurderinger.

DFØs høyrisikoliste på anskaffelser.no

Ruter vurderer IT-utstyr som produkter med høy risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold og menneskerettigheter. Det gjelder både for utvinning av råvarer til ladbare batterier, men også produksjon av andre komponenter. I Ruters nylig utlyste konkurranse om IT-tjenester stilte Ruter derfor krav om at utstyr skal være sertifisert etter TCO Certified  hvis slik sertifisering er tilgjengelig for produktet. Dette kommer i tillegg til Ruters handlingsregler for leverandører og vedlegg til Ruters handlingsregler Kontraktsvilkår menneskerettigheter. Også for IT-anskaffelsen gir åpenhetsloven Ruters leverandører et selvstendig ansvar for å gjennomføre aktsomhetsvurderinger.

TCO Certifieds nettsider (kun på engelsk)